Amfibier:

Amfibier er landlevende virveldyr, som er avhengige av vann for å fullføre livssyklusen sin. Eggene legges i vann og klekker til larver (rumpetroll), som gjennomgår en metamorfose før de blir voksne landdyr. Ordet amphibios er gresk og betyr «flere liv» – som henviser til at individene lever to helt forskjellige liv, et som vanndyr og et som landdyr (med noen få unntak, se under). I likhet med reptilene er Norges amfibier fredet.

Systematikk

Nålevende amfibier omfatter i vår tid tre ganske lett gjenkjennelige dyregrupper: Springpadder (haleløse amfibier), salamandere (haleamfibier, halepadder) og ormepadder (ormeamfibier). Disse tre gruppene er relativt nært beslektet. Fossiler og DNA-studier og tyder på at de alle oppsto fra samme stamfar i perm eller trias.^[1]^[2].

I klassisk systematikk har disse amfibier status som klasse og de tre gruppene status som ordener, men amfibiene omfatter også en rekke utdødde former med stor variasjon i utseende og anatomi. De tre nålevende gruppene plasseres sammen i gruppen Lissamphibia, for å skille dem fra eldre fossile amfibier med usikker sytematisk tilknytning. De utdødde gruppene kalles ofte med en fellesbetegnelse for panserpadder.

To liv

Amfibiene gjennomgår en mer eller mindre komplisert utvikling fra de kommer ut av eggene og til de er ferdig utvokst. Rumpetrollene (larvene) er som regel utstyrt med gjeller (som hos ormepadder og salamandere beholdes hele livet), skjønt unntak finnes. De fleste haleløse amfibier og noen arter haleamfibier har ytre befruktning. Noen få amfibier føder levende unger, og fijitrefrosken og hele slekten Eleutherodactylus gjennomfører hele larveutviklingen i egget, og klekkes som små kopier av de voksne.

Anatomi og fysiologi

Lemmene er forskjellig utviklet; de mangler hos ormeamfibiene, er svakt utviklet hos de fleste haleamfibier, mens baklemmene hos de haleløse amfibiene ofte er kraftige springben. Ingen amfibier har mer enn fire fingre på forlemmene og fem tær på baklemmene. Hjertet har to forkamre og ett hjertekammer. Det er to sekkformete lunger, hvis indre overflate er glatt eller med korte utposninger; de er lite effektive, slik at dyrene for en stor del ånder med huden. Luft presses inn i lungene ved å heve en plate i gulvet i munnhulen. Lungene kan være reduserte hos noen haleløse amfibier eller mangle helt hos haleamfibier (lungeløse salamandere og noen få andre salamanderarter), og i alle fall én art akvatiske ormeamfibier mangler lunger helt.

Hodeskallen består delvis av brusk og har to leddknuter til virvelsøylen. Hos haleløse padder og halepadder er hoseskallen løslig sammenføyd med store åpninger, mens ormepaddene har en kompakt skalletak for å kunne ta seg fram gjennom jord. Det er primært ti par kranienerver til stede, et trekk til har til felles med fisk. Deres slektninger amniotiene har tolv par kranienerver. Tenner kan finnes på flere knokler i munnhulen; de er ganske små og kan mangle helt. Amfibiene er blant de mest truede virveldyr på kloden i dag, og trenger god forvaltning og beskyttelse.

Norske arter

Galleri

Referanser

^ Anderson J.S., Reisz R.R., Scott D., Fröbisch N.B., & Sumida S.S. (2008): A stem batrachian from the Early Permian of Texas and the origin of frogs and salamanders. Nature no 453: Side 515-518
^ Foss, A. (2008): Froskemanderen er her. Forskning.no [1]

Eksterne lenker

Questions for article: abinieki, haleamfibier metamorfose, metamorfose amfibie, salamanderlarve wikipedia, metamorfose amfibie

Amfibier

Innhold